Galdhøpiggen - TOPPEN !!!

Etter fem timer i bil fredag, var det godt og endelig komme frem til Leirmoen Camping. En ikke så altfor stor plass, med små hytter som passer til formålet: sove og oppbevare bagasje. Jeg er temmelig sikker på at for en tusenlapp pr. hytte ville de fått et sårt tiltrengt løft. Men vi sov godt der alle tolv, det var det viktigste. Det er ikke innlagt vann i hyttene, og ikke alle hyttene har kjøleskap og kokeplate, men det er utekjøkken, tønnegrill, bålpanne og oppvarmet lavvu, og man er da tross alt på tur i friluftens navn! Vertskapet var toppen og kom med ved og god skravlelyst.Fredag kveld ble tilbragt foran bålet med vin, mors hjemmelagde lapskaus og grilling av marshmallows.
Stod opp til flott vær lørdag morgen, en sinnsyk lettelse med tanke på været vi hadde i fjor. Dette var den rake motsetningen! Flittige arbeidsmaur kastet seg over frokost og snekring av matpakker på utekjøkkenet, 0915 hadde vi forlatt Leirmoen. Vi plukket opp vår fører for dagen, Dennis fra Nederland og tauene hans og tok fatt på den 15km lange stigningen opp til Juvasshytta. Det er 1400 høydemeter, så det var ikke kjempegreit når bilen vår streiket hver gang vi tråkket på gassen. Men opp kom vi, og etter noen minutter forsvant et tynt tåkedekk og Piggen stod der stolt i solskinnet. det var deilig å faktisk se breen når man gikk på den, og der vi i fjor vasset med slaps til anklene var det i år tørt og fint. Vi var ikke akkurat alene i fjellet, men veldig glade vi hadde kostet på oss vår egen fører, og ikke måtte følge et lag på 40stk. Vi tok pauser når det passet oss, og tok så lange pauser vi ønsket. Det resulterte i at alle de andre følgene gikk forbi, og vi slapp kø oppover fjellet. På toppen spratt vi noen edle bobler, som seg hør og bør, og jeg tror det var første gangen Dennis hadde opplevd det, hehe. Vi fikk han til å slappe såpass av at han tok seg en røyk der oppe, til og med! Vi var heldige med fører på turen, en ung fyr med god sans for humor, det var mye latter på turen.
De store følgene forsvant ned og vi fikk toppen nesten for oss selv. Vi kan alle konkludere med at vi bor i en fjellrøys, en særdeles flott fjellrøys! Litt bratt her og der, men som Dennis sa; den dagen det kommer gondoler i norske fjell, da flytter jeg! Det flotte her er at man må jobbe litt for å komme opp! Velvalgte ord fra en mann som er født på ei pannenkake av et land.
Det var et relativt stort behov for sukker på toppen, Marthe var sliten etter de siste bratte 200 meterene, så jeg spanderte en pølse og en boks cola på henne. 80,- gitt....!!
Nedstigningen gikk radig, litt glatt der snøen var blitt polert at noen hundre støvler før oss, men vi tok den tiden vi trengte. Når vi gikk over breen nedover føltes det som vi var på påskeferie, luer og hansker forsvant av.
Vi var ute i 7 timer, og ca to av de var pauser. Ikke dårlig med 5 barn i følget.
En rask dusj senere, og vi var tilbake foran bålet med vinglasset. Barna hoppet trampoline og koste med de lokale kattene, grillen ble fyrt opp, lavvuen var varm og god. En deilig kveld etter en fantastisk dag! Vel hjemme sitter jeg med litt stive øyne, det har blitt mye frisk luft. Vi har vært inne kun for å sove, så det er jo noen timer i frisk fjelluft.

PH på vei ned

IKKE HELT SOM PLANLAGT...